Prevensjon

Lær om ulike typer prevensjon

I mylderet av prevensjonsmidler kan det være vanskelig å vite hva som er best for deg. Her har vi samlet en oversikt over de vanligste prevensjonsmidlene.

Av Mariann HæstadSykepleier hos Maja

Alle prevensjonsmidler skal beskytte mot graviditet. En kondom vil hindre at sæd kommer inn i skjeden, noen kan hemme eggløsning og hovedandelen av preparatene påvirker livmorslimhinnen slik at den blir mindre gjennomtrengelig for sædceller. Av alle prevensjonsmidlene er kondom det eneste som i tillegg kan beskytte mot kjønnssykdommer.

Kvinner mellom 16-21 får økonomisk støtte fra staten til prevensjonsmidler.

Du kan også se oversikten vi har laget over pris på ulike prevensjonsmidler her.


Kondom

Kondom er førstevalget innen prevensjon. Dette er den sikreste prevensjonsmetoden, dersom den brukes riktig. I tillegg vil den beskytte mot de fleste seksuelt overførbare infeksjonene og anbefales som tilleggsprevensjon dersom du har en ny partner.

Kondomer er lett tilgjengelige i matbutikker, apotek og på nett. Du kan bestille levering hjem gratis på: https://www.gratiskondomer.no/bestill/

Pessar

En pessar er en ring som settes inn i skjeden og skal blokkere sædceller fra å komme frem til livmoren. Den inneholder ingen hormoner og er kun en “barriere” mot sædcellene. Den er derfor ikke like sikker som annen prevensjon og det er fare for brukerfeil. Det må settes inn før samleie og skal ikke fjernes fra skjeden før etter 6 timer. Preparatet har en holdbarhet på opp til 2 år og er reseptfritt på apoteket.

Kobberspiral

(Nova T 380)

Kobberspiral er et hormonfritt prevensjonsmiddel som føres inn i livmorhulen. Denne kan beskytte mot graviditet i 5 år. Kobberspiralen hemmer befruktningen og skal hindre et befruktet egg i å feste seg. Det er en veldig sikker langtidsprevensjon men mange opplever dessverre økte menstruasjonsblødninger. Les mer om kobberspiral her.

Hormonspiral

(Mirena, Levosert, Kyleena, Jaydess)

En hormonspiral føres inn i livmorhulen og skiller ut gestagen. Dette hormonet påvirker livmorslimhinnen til å bli mindre gjennomtrengelig for sædceller og kan også hemme eggløsningen. Dersom du får hormonspiral er du beskyttet mot graviditet i 3-8 år. Spiralen er en sikker langtidsprevensjon uten alvorlige bivirkninger. Du kan også oppleve å miste menstruasjonen og få mindre menssmerter. Les mer om hormonspiral her.


Minipiller/gestagenpiller

(Cerazette, condulag, desogestrel orifarm, vinelle, slinda)

Pillene inneholder gestagen, og har et lavt innhold av hormoner. Gestagenet vil påvirke livmorslimhinnen til å bli mindre gjennomtrengelig for sædceller og kan i noen tilfeller hemme eggløsningen også. Gestagenpiller øker ikke risiko for alvorlige bivirkninger slik som blodpropp, kan gi bortfall av mensen og bedre menssmerter. Les mer her.


P-piller/kombinasjonspiller

(Loette, microgynon, mirabella, oralcon, Marvelon, Mercilon, Yasmin, Yasminelle, Yaz, Zoely, Yana, Synfase, Qlaira)

Denne kategorien av p-piller inneholder en blanding av hormonene gestagener og østrogener. Hormonene hemmer eggløsning og gjør livmoren mindre gjennomtrengelig for sædceller. Du kan enten ta 21 piller kontinuerlig eller 28 piller hvor de siste syv dagene er hormonfrie. Det vil si at du da vil får en bortfallsblødning den uken hvor du ikke får piller med hormoner. Dersom du tar pillene til samme tid daglig vil disse gi en god sikkerhet mot graviditet. De kan også gi positive bivirkninger som bortfall av menstruasjon, forbedring av hud og mindre menstruasjonssmerter. Hormonene kan gi økt risiko for blodpropp og skal ikke brukes av de som allerede har risikofaktorer. Få mer informasjon her.


P-plaster

(Evra)

P-plasteret plaseres på huden (overarm, rumpeball, rygg/bryst eller mage) og avgir en jevn sammensetning av gestagener og østrogener til blodbanen. Disse hormonene hemmer eggløsningen, men kan også gjøre livmoren mindre gjennomtrengelig for sædceller. Du må skifte plasteret på samme dag én gang i uken og deretter ha en plasterfri uke dersom du ønsker. Ellers skifter du kontinuerlig hver uke. Få mer informasjon om p-plaster her.


P-stav

(Nexplanon)

En p-stav er en liten vinylstav som blir operert inn under huden på overarmen. P-staven skiller ut hormonet gestagen, som gjør livmorslimhinnen mindre gjennomtrengelig for sædceller og kan hemme eggløsningen. Har du en p-stav vil du være beskyttet mot graviditet i 3 år, dette er regnet som det sikreste prevensjonsmiddelet. Det er vanlig å oppleve uregelmessige blødninger, da kan det være greit å se at det finnes en mulig løsning. Ellers vil de fleste oppleve mindre eller helt bortfall av menstruasjon og bedring av menssmerter. Les mer om p-stav her.

P-ring

(NuvaRing, Ornibel)

En p-ring er laget av vinyl og du kan selv innføre denne i skjeden. P-ringen varer i en måned før den må byttes ut. Ringen virker lokalt og skiller ut gestagen og østrogen som hemmer eggløsningen og gjør livmoren mindre gjennomtrengelig for sædceller. Få mer informasjon om p-ring her.

P-sprøyte

(Depo-Provera)

P-sprøyte er et prevensjonsmiddel som settes hver 3. måned. Dette er praktisk for den som glemmer å ta pillen hver dag. Sprøyten inneholder gestagen som påvirker livmoren til å bli mindre gjennomtrengelig for sædceller, og kan hemme eggløsningen. Noen opplever at uregelmessige blødninger i starten. For mange kan menssmerter og menstruasjon bli mindre eller helt borte. Les mer om p-sprøyte her.

Vil du dypdykke enda mer i de ulike preparatene? Da får du en grundigere innføring i de ulike prevensjonsmidlene her.

Lyst til å lære mer?