Dette bør du vite om livmorhalskreft

Hva er livmorhalskreft?

Innerst i skjeden, ved åpningen til livmoren, sitter en åpning formet som en lang kanal - dette er livmorhalsen. I overgangen mellom skjeden og livmorhalsen endrer cellene i overflaten seg, og i denne overgangssonen kan det oppstå livmorhalskreft. Før det oppstår kreft i livmorhalsen, kan man vanligvis se mistenkelige forandringer i cellene i overgangssonen. Slike celleforandringer er vanligvis ufarlige og forsvinner spontant, men i noen få tilfeller utvikler de seg til kreft.

Hvor vanlig er det?

Livmorhalskreft er en av de vanligste kreftformene som rammer kvinner. Likevel er det nokså få kvinner som rammes av dette årlig, hvert år påviser man omtrent 300 nye tilfeller i Norge. I motsetning til dette får flere tusen kvinner konstatert mistenkelige celleforandringer hvert år, og rundt 6000 kvinner får behandlet forstadier til livmorhalskreft hvert år. 

At du må behandles på grunn av mistenkelige funn i en celleprøve er derfor ikke det samme som at du har livmorhalskreft!

Hvorfor får man livmorhalskreft?

Den eneste kjente årsaken til livmorhalskreft er infeksjon med humant papillomavirus (HPV). Den vanligste måten å bli smittet med HPV på er ved samleie. Infeksjon med HPV er veldig vanlig blant seksuelt aktive, og mer enn sju av ti av seksuelt aktive kvinner smittes i løpet av livet.

HPV-infeksjon gir lite symptomer, og vanligvis går denne infeksjonen over av seg selv i løpet av et par år, men langvarig infeksjon med HPV kan resultere i celleforandringer på livmorhalsen som kan utvikle seg til kreft. Dette skjer ved ca en av hundre tilfeller av HPV-infeksjon, og hos disse tar selve kreftutviklingen minst 10 år. 

Å være smittet med HPV er derfor ikke det samme som å si at du kommer til å få livmorhalskreft!

Kan du forebygge livmorhalskreft?

Det enkleste svaret på dette er å unngå HPV-infeksjon. Dette gjør du best ved å bruke kondom under samleie, særlig dersom du har mange sexpartnere. I tillegg har noen studier vist at røyking øker risikoen for at en HPV-infeksjon blir langvarig når man allerede har fått den.

I tillegg til dette er det blitt innført en vaksine mot HPV.  Siden 2009 har HPV-vaksinen vært en del av vaksinasjonsprogrammet som et tilbud til alle jenter i sjuende klasse. Fra høsten 2018 tilbys også vaksinen til alle gutter i sjuende klasse.

Hva er symptomer på livmorhalskreft?

Tidlige stadier av livmorhalskreft er som regel uten symptomer. Dersom kreftforandringene får utvikle seg over tid, kan det oppstå symptomer som unormal blødning, uvanlig utflod eller smerter fra underlivet. Derfor er det alltid anbefalt å dra til på en legeundersøkelse hvis du opplever unormale endringer.

Hvordan påviser man livmorhalskreft?

For å se etter slike celleforandringer, må man gå til legen og ta en prøve fra livmorhalsen, en såkalt celleprøve. Alle kvinner i Norge mellom 25 og 69 år får tilbud om dette hvert tredje år.

For personer mellom 25 og 34 år har tidligere retningslinjer vært at de kun sjekkes for celleforandringer og ikke HPV infeksjon. Fra 2023 blir det innført primær HPV-screening for alle fra fylte 25 år. Dersom det ikke påvises HPV i denne prøven, anbefales ny kontroll etter fem år.

Årsaken til endringer er at HPV-screening er mer sensitiv for å oppdage forstadier til livmorhalskreft i forhold til å kun undersøke cellene i mikroskop. Grovt estimert sier kreftregisteret at denne nye prosedyren kan forhindre om lag 44 krefttilfeller årlig.

Dersom viruset er til stede i HPV- prøven, undersøkes prøven videre for å se etter celleforandringer. Celleprøven sendes da inn til et laboratorium hvor den studeres i mikroskop. Dersom det ses celleforandringer som bør behandles, blir man henvist til en gynekolog for videre undersøkelse.

Ved bruk av et spesielt mikroskop kan gynekologen studere livmorhalsen din og lete etter celleforandringer eller kreft. Ved behov tar gynekologen små vevsprøver fra livmormunnen/livmorhalsen som studeres nærmere i mikroskop.

Hvordan behandler man livmorhalskreft?

Er det snakk om lette celleforandringer - såkalte forstadier til kreft - er det vanlig å vente og se om tilstanden normaliserer seg. Dersom forandringene ikke forsvinner er det vanlig at man utfører en såkalt konisering. Da blir en bit av livmortappen din fjernet. 

Blir det påvist alvorlige celleforandringer vil disse vanligvis bli fjernet direkte ved en konisering.

Hvorfor får ikke alle med celleforandringer konisering?

Konisering kan hos enkelte medføre svakhet i livmorhalsen ved graviditet. Dette kan igjen øke risiko for abort og for tidlig fødsel. Derfor vil man hos kvinner under 30 år vanligvis unngå konisering, og heller kontrollere tilstanden dersom celleforandringene ikke er alvorlige. I de aller fleste tilfellene vil kroppen rydde opp i slike celleforandringer på egen hånd.

Vil du lese mer om livmorhalsprogrammet? Vi har stilt spørsmål til forsker og leder av programmet, Ameli Tropé. Les svarene her.

Artikkel er oppdatert 9.desember 2022 med nye retningslinjer for livmorhalsprogrammet, av sykepleier Mariann Hæstad.

Kilder:

https://www.kreftregisteret.no/screening/livmorhalsprogrammet/hpv/