Underlivet

Dette bør du vite om livmorhalskreft

Det er heldigvis et økt fokus på å få unge jenter til å teste seg for livmorhalskreft – men hva er det egentlig? Vår lege gir deg svaret på de mest stilte spørsmålene rundt

26. november 2020Skrevet av: Madeleine Engen

Hva er livmorhalskreft?

Innerst i skjeden, ved åpningen til livmoren, sitter en åpning formet som en lang kanal - dette er livmorhalsen. I overgangen mellom skjeden og livmorhalsen endrer cellene i overflaten seg, og i denne overgangssonen kan det oppstå livmorhalskreft. Før det oppstår kreft i livmorhalsen, kan man vanligvis se mistenkelige forandringer i cellene i overgangssonen. Slike celleforandringer er vanligvis ufarlige og forsvinner spontant, men i noen få tilfeller utvikler de seg til kreft.

Hvor vanlig er det?

Livmorhalskreft er en av de vanligste kreftformene som rammer kvinner. Likevel er det nokså få kvinner som rammes av dette årlig, hvert år påviser man omtrent 300 nye tilfeller i Norge. I motsetning til dette får flere tusen kvinner konstatert mistenkelige celleforandringer hvert år, og rundt 6000 kvinner får behandlet forstadier til livmorhalskreft hvert år. 

At du må behandles på grunn av mistenkelige funn i en celleprøve er derfor ikke det samme som at du har livmorhalskreft!

Hvorfor får man livmorhalskreft?

Den eneste kjente årsaken til livmorhalskreft er infeksjon med humant papillomavirus (HPV). Den vanligste måten å bli smittet med HPV på er ved samleie. Infeksjon med HPV er veldig vanlig blant seksuelt aktive, og mer enn sju av ti av seksuelt aktive kvinner smittes i løpet av livet.

HPV-infeksjon gir lite symptomer, og vanligvis går denne infeksjonen over av seg selv i løpet av et par år, men langvarig infeksjon med HPV kan resultere i celleforandringer på livmorhalsen som kan utvikle seg til kreft. Dette skjer ved ca en av hundre tilfeller av HPV-infeksjon, og hos disse tar selve kreftutviklingen minst 10 år. 

Å være smittet med HPV er derfor ikke det samme som å si at du kommer til å få livmorhalskreft!

Hvordan kan du forebygge livmorhalskreft?

Det enkleste svaret på dette er å unngå HPV-infeksjon. Dette gjør du best ved å bruke kondom under samleie, særlig dersom du har mange sexpartnere. I tillegg har noen studier vist at røyking øker risikoen for at en HPV-infeksjon blir langvarig når man allerede har fått den.

I tillegg til dette er det blitt innført en vaksine mot HPV.  Siden 2009 har HPV-vaksinen vært en del av vaksinasjonsprogrammet som et tilbud til alle jenter i sjuende klasse. Fra høsten 2018 tilbys også vaksinen til alle gutter i sjuende klasse.

Kan man kjenne at man har det?

Tidlige stadier av livmorhalskreft er som regel uten symptomer. Dersom kreftforandringene får utvikle seg over tid, kan det oppstå symptomer som unormal blødning, uvanlig utflod eller smerter fra underlivet.

Hvordan påviser man det?

For å se etter slike celleforandringer, må man gå til legen og ta en prøve fra livmorhalsen, en såkalt celleprøve. Frem til 2019 fikk alle kvinner i Norge mellom 25 og 69 år tilbud om dette hvert tredje år.

For personer mellom 25 og 34 år gjelder dette fortsatt, men i perioden 2019-2021 går man gradvis over til at kvinner mellom 34 til 69 år tar en prøve for HPV i stedet for en celleprøve. Dersom det ikke påvises HPV i denne prøven, anbefales ny kontroll etter fem år.Dersom viruset er til stede i prøven, undersøkes prøven videre for å se etter celleforandringer slik som hos dem mellom 25 og 34. 

Celleprøven sendes da inn til et laboratorium hvor cellene fra prøven studeres. Dersom det ses celleforandringer som bør behandles, blir man henvist til en gynekolog for videre undersøkelse.

Ved bruk av et spesielt mikroskop kan gynekologen studere livmorhalsen din og lete etter celleforandringer eller kreft. Ved behov tar gynekologen små vevsprøver fra livmormunnen/livmorhalsen som studeres nærmere i mikroskop.

Hvordan behandler man det?

Er det snakk om lette celleforandringer - såkalte forstadier til kreft - er det vanlig å vente og se om tilstanden normaliserer seg. Dersom forandringene ikke forsvinner er det vanlig at man utfører en såkalt konisering. Da blir en bit av livmortappen din fjernet. 

Blir det påvist alvorlige celleforandringer vil disse vanligvis bli fjernet direkte ved en konisering.

Hvorfor får ikke alle med celleforandringer konisering?

Konisering kan hos enkelte medføre svakhet i livmorhalsen ved graviditet. Dette kan igjen øke risiko for abort og for tidlig fødsel. Derfor vil man hos kvinner under 30 år vanligvis unngå konisering, og heller kontrollere tilstanden dersom celleforandringene ikke er alvorlige. I de aller fleste tilfellene vil kroppen rydde opp i slike celleforandringer på egen hånd.

Lyst til å lære mer?

Medisinsk ansvarlig lege:
Simen Brynildsen

Legevisitt AS – Nydalen allé 17, 0484 Oslo. Org.nr. 917491089.

© Copyright 2021 • Tjeneste i samarbeid Legevisitt og Simpleness