Prevensjon

Hormoner, prevensjon og hårtap

Det er ikke bare menn som opplever hårtap. Kvinner kan også få hårtap i varierende grad av for eksempel stress, prevensjon, mangel på næringsstoffer eller underliggende sykdom. La oss dykke inn i temaet.

Av Mariann HæstadSykepleier hos Maja

Alle mennesker har ca. 100 000 hårstrå på hodet og mister i gjennomsnitt ca.100-150 hårstrå om dagen. Mange kan oppleve å miste mye mer, noe som gjør at håret kan tynnes ut. Håravfall skyldes i de fleste tilfeller arv, men kan også komme av sykdom, vitaminmangel, soppinfeksjon, legemiddelbehandling eller i etterkant av graviditet. Det kan være en psykisk belastning for mange, til tross for at dette er et vanlig fenomen og om lag en tredjedel av alle kvinner opplever større hårtap i løpet av livet.

Funfact: Det sies at menn evolusjonsmessig mistet håret når de ble eldre, fordi de da ble mindre attraktive for andre kvinner og dermed passet bedre på den familien de allerede hadde laget.

De vanligste årsakene til kvinnelig hårtap:

  1. Stress og påkjenninger: Håret vårt vokser i en syklus. Stress og store påkjenninger kan gjøre at syklusen fremskyndes slik at utskiftningene av hårsekkene skjer tidligere og at større partier av håret blir rammet samtidig. Eksempler på situasjoner som kan forårsake dette er sykdom, spiseforstyrrelser, mentale traumer, plutselig slanking/stor endring av diett. 

  2. Sykdommer i immunforsvaret: Når immunsystemet vårt går til angrep på egne celler kalles det en autoimmun sykdom. Immunsystemet kan gå løs på hårsekkene og lage flekkvise områder med hårtap, denne diagnosen kalles Alopecia areata.

  3. Alder, arv-og genetikk kan virke inn på tykkelse av hår og risiko for hårtap.

  4. Jern- og vitaminmangel kan gi hårtap. Har du for eksempel en vegetarisk kost? Ofte kan vegetarianere (men også andre) ha mangel på vitamin B12. Dette vitaminet er med på produksjonen av jern i blodet.

  5. Medisiner. Noen medisiner, slik som cellegift, kan gi hårtap som bivirkning. Det er også greit å nevne at f.eks retinoider kan gi hårtap som bivirkning, oftest hvis medikamentet er i sterke doser.

  6. Hårtap etter fødsel: En rask nedgang av østrogen hos kvinner like etter fødsel, kan forårsake hårtap. Ofte kaller kvinner det “ammelugg” eller “ammehår”. Det har likevel ingenting med selve ammingen å gjøre.

  7. Overgangsalder: Overgangsalderen kan også gi økt hårtap, da andelen kvinnelige hormoner synker slik at mannlige hormoner blir mer dominerende. Ca. 70% av alle kvinner opplever tynnere hår etter overgangsalderen.

  8. Endringer av hormoner, som nevnt ovenfor, kan gi hårtap. Dette skal vi gå nærmere inn på. Les videre!

Hormoner og hårtap

Når det kommer til hormoner vil en anta at et hårtap hos kvinner oftest skyldes økt sensitivitet for androgene hormoner (mannlige hormoner). Et hårtap av denne årsaken kalles androgenetisk alopesi. Dette kan for eksempel oppstå hos en kvinne med PCOS .

Når kroppen da har en høy andel av mannlige hormoner, i hovedsak testosteron, dihydrotestosteron og androstendion, kan noen kvinner da oppleve et hårtap i varierende grad. Det finnes noen prevensjonsmidler hvor hårtap er oppgitt som en “mindre vanlig bivirkning”. Disse inneholder oftest gestagener.

Ved nærmere undersøkelse er det derimot vanskelig å bekrefte eller avkrefte hvor reell denne bivirkningen er.

Kan jeg få behandling mot hårtap?

Dersom du plutselig opplever et unormal og stort håravfall burde du oppsøke lege for å finne underliggende årsak. I noen tilfeller kan Recrea Forte (reseptfritt legemiddel) ha effekt på midlertidig hårtap.

Et håravfall forårsaket av ytre faktorer vil stabiliseres med tiden, oftest tar det 2-3 måneder før det begynner å normaliseres. Det samme gjelder hårtap i perioder med fysisk og psykisk stress, fødsel, blødninger, slankekur eller sykdom.

  • Kontakt lege ved unormalt og stort håravfall.
  • Flekkvist hårtap må undersøkes.
  • Kommer endringene drastisk etter oppstart av nytt legemiddel? Kontakt legen din og hør om preparat endring.
  • Stress ned, forsøk å finne roen, ta vare på kroppen din.

Kilder:
Relis.no
Videnskab.dk
NHI.no

Medisinsk godkjent: Dr. Malene Augustin


Lyst til å lære mer?