Underlivet

Hva er HPV?

HPV står for humant papillomavirus. Dette er en stor gruppe virus hvor det finnes omkring 200 forskjellige typer. Noen av disse smitter gjennom seksuell kontakt og kan føre til kreft eller kjønnsvorter, mens andre typer kan gi vorter på fingre og tær.

26. april 2022
Pexels: shvets, bodies
HPV er den vanligste seksuelt overførbare infeksjonen. 70-80% av befolkningen får et eller flere HPV virus i løpet av livet.

HPV-virus er svært vanlig. De fleste merker ikke at de er smittet og opplever ingen symptomer. Infeksjonen kan gå over av seg selv i løpet av noen måneder ved hjelp av kroppens eget immunforsvar, mens noen blir bærere av viruset hele livet.

Av HPV-typene er det 13 som smitter ved seksuell kontakt og er kjent for å kunne forårsake celleforandringer i livmorhals eller enkelte typer kreft.

Er HPV farlig?

Som allerede nevnt opplever de aller fleste ingen symptomer. Noen typer HPV virus forårsaker ufarlige vorter på fingre, tær eller kjønnsorgan (kondylomer).

Noen få HPV virus kan forårsake langvarig infeksjon som i sjeldne tilfeller kan forårsake kreft. Som nevnt over, gjelder dette i hovedsak 13 HPV-typer.

Hvordan kan jeg beskytte meg mot HPV?

Kondom

Kondombruk reduserer sjansen for å bli smittet, dersom kondomet brukes korrekt og hele tiden. Likevel er det ingen garanti mot smitte da HPV også smitter ved intim hudkontakt på hudområder som ikke er beskyttet av kondom. Hud eller slimhinner som har sår eller er skadet, er mer mottakelige for smitte.

Vaksine

På det norske markeder er det for øyeblikket to tilgjengelige vaksiner mot HPV, Cervarix og Gardasil 9.

  • Cervarix ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet i 2009 for jenter på 7. klassetrinn. Fra 2018 har tilbudet også omfattet gutter. Cervarix beskytter mot de to vanligste kreftfremkallende HPV-virusene 16 og 18 som er årsak til 70% av alle tilfeller livmorhalskreft i tillegg til kreft i strupehode, svelg, vulva, vagina, livmorhals, penis og anus.
  • Gardasil 9 beskytter også mot HPV 16 og 18 i tillegg til flere såkalte høyrisiko HPV-virus inkludert HPV 31, 33, 45, 52 og 58. Den beskytter også mot noen varianter som kan gi kjønnsvorter (HPV-6 og -11).

Livmorhalsprogrammet

Nasjonalt screeningprogram mot livmorhalskreft skal sikre oppfølgning av alle kvinner fra fylte 25 år.

  • Kvinner mellom 25 og 69 år får tilbud om prøve fra livmorhalsen hvert tredje år som forebyggende screening.
  • Kvinner mellom 34-69 år får tilbud om HPV-test hvert femte år.

Behandling mot HPV

Det finnes ingen kur mot viruset i seg selv. Hos de fleste forsvinner viruset før eller senere ved hjelp av kroppens eget immunforsvar.

Vorter på fingre og tær

Vorter på fingre og tær er ufarlige og går også ofte bort av seg selv, men dette kan ta lang tid. Man kan behandle med vortemiddel som finnes reseptfritt på apoteket. Det er også vanlig med frysebehandling med at legen påfører flytende nitrogen, men forskning har vist at effekten av dette er liten sammenlignet med placebo. Det er også mulig å kirurgisk fjerne vortene, men dette gjøres sjelden da det kan være smertefullt og gi varige arr.

Kjønnsvorter

Kjønnsvorter (kondylomer) er små vorter på kjønnsorgan eller endetarm, noen ganger i blomkål-lignende klaser. Som andre vorter på fingre og tær går disse også vanligvis bort av seg selv. Dersom vortene er synlige og plagsomme er det vanlig å behandle de med vortemiddel eller krem fra legen. I sjeldne tilfeller kan det bli aktuelt med frysebehandling eller kirurgi dersom vortene er store og/eller ikke responderer på forsøkte legemidler.

Celleforandringer og forstadier til livmorhalskreft

Det er HPV-infeksjonen som "driver frem" celleforandringene, og cellene normaliserer seg når infeksjonen blir borte. For at celleforandringene skal føre til kreft må man for det første smittes med HPV, og så må infeksjonen vedvare lenge nok for å utvikle celleforandringer av mer alvorlig karakter. Dette tar vanligvis flere år. Det er derfor nødvendig å gå til jevnlige kontroller dersom man har fått påvist celleforandringer.

Ved alvorlige celleforandringer vil gynekologen fjerne en liten del av livmortappen. Dette kalles konisering.

Kilder:
-Legehandboka.no
-Fhi.no
-British Journal of Dermatology: Efficacy of topical treatments for cutaneous warts: a meta-analysis and pooled analysis of randomized controlled trials

Lyst til å lære mer?