Underlivet

Hjelper probiotika som behandling av bakteriell vaginose?

Vi har forsøkt å dypdykke i forskning bak effekten av probiotika mot underlivsplager, og spesielt da ved bakteriell vaginose.

Hva er probiotika?

Probiotika er en betegnelse på en gruppe kosttilskudd som består av en bakteriegruppe man ser for seg kan ha gunstige helseeffekter når bakteriene får etablere seg ved inntak eller ved påføring. En hyppig brukt gruppe bakterier er melkesyrebakterier (lactobacillus) og er et veletablert tilskudd ved tilstander slik som antibiotikaassosiert diaré.

Produkter som inneholder melkesyrebakterier blir hyppig brukt for andre tilstander, blant annet som forebyggende for bakteriell vaginose, urinveisinfeksjon og soppinfeksjon i underlivet. Selv om det finnes studier som tilsier at probiotika kan være gunstig i forebygging av bakteriell vaginose (2,3), er det fremdeles knyttet usikkerhet til om probiotika alene kan brukes til å behandle etablert bakteriell vaginose, hvor lenge man skal bruke probiotika for at det skal være forebyggende, om probiotika er forebyggende på et generelt grunnlag uavhengig av kosthold og individuell mage/tarm-flora, og ikke minst hvordan man inntar probiotika: om man tar det som en pille, påfører lokalt eller som vagitorie (4, 5)

Bør probiotika tilføres oralt eller vaginalt?

Det finnes ikke god dokumentert forskning på at effekten av probiotika gitt i tablettform virker mot tilstander/ubalanse i skjeden. I de placebokontrollerte studiene er det hovedsakelig brukt vaginal probiotika. Det er ikke avklart hvilken type eller dose laktobasiller som kan ha en forebyggende og behandlende effekt. Vi anbefaler derfor ikke å prøve ut noe som ikke er underbygget av godt dokumentert og fagfellevurdert forskning.

Mange av lactobacillus-produktene som finnes i produkter er bakteriestammer som er knyttet til tarmfloraen og ikke vaginalfloraen. Dette er viktig å tenke på og det kan ha betydning for kolonisering og effekt.

Kan jeg bruke probiotika ved bakteriell vaginose?

På nåværende tidspunkt har studier om effekten av probiotika ved behandling av bakteriell vaginose for stor variasjon i resultater og studiedesign til at man kan tilsi at det vil kunne erstatte det som er etablert behandling som følger norske retningslinjer. Det ser ikke ut til at man probiotika har effekt ved behandling av soppinfeksjon (2).

Om du har symptomer på bakteriell vaginose, har hatt bakteriell vaginose tidligere og gjenkjenner symptomene, vil ikke probiotika erstatte etablert behandling – som er en kortvarig kur med smalspektret antibiotikum eller antiseptikum som tilføres vaginalt. Dersom man ikke blir kvitt symptomene etter første kur, lønner det seg å ta kontakt med lege for å diskutere ny og annen behandling.

Om man er i tvil om man har bakteriell vaginose men har symptomer som minner om tilstanden, kan en enkel test på surhetsnivået i vaginalslimhinnen bidra til å støtte opp under en eventuell diagnose. En slik test kan sendes hjem fra Maja.

Skrevet av Dr. Håkon Magne Vegrim

Referanser:
1) https://www.fao.org/3/a0512e/a0512e.pdf
2) https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31299136/
3) https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35049024/
4) https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33025086/
5) https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30704451/
6) https://relis.no/sporsmal_og_svar/6-15320?source=relisdb

Lyst til å lære mer?

Underlivet

Hvordan forebygge urinveisinfeksjon?

Vi kvinner har et urinrør som er 3-5 cm langt, mens menn har hele 20-25 cm langt urinrør. Bakterier har derfor mye kortere vei til urinblæren og gjør oss mer utsatt for urinveisinfeksjon enn menn. Her har vi samlet noen enkle forebyggende tips.

Les merLesetid: 2 minutter