Seksualhelse

Premenstruell dysforisk lidelse (PMDD)

Premenstruelt syndrom (PMS) er noe de fleste har hørt om, og kjennetegnes av tilbakevendende plager ved menstruasjon slik som irritabilitet, humørsvingninger, vektøkning, ømme bryster og oppblåsthet. Likevel finnes det en diagnose som rammer enda hardere, nemlig premenstruell dysforisk lidelse (PMDD).

18. mai 2022Skrevet av: Mariann Hæstad
Bilde: Maja.no

Det er allerede litt kjipt å ha menstruasjon en gang i måneden, men for de med PMDD betyr dette at det ikke bare er menstruasjonssmerter og utmattelse som banker på døren. De med PMDD vil i tillegg oppleve intense mentale, fysiske og emosjonelle symptomer i forkant av menstruasjonen.

PMDD ses hos 1-5% av alle kvinner

Symptomene på PMDD begynner oftest 5-11 dager før menstruasjonen starter, altså i tiden fra eggløsning og frem til menstruasjon (lutealfasen). Før det ubefruktede egget gir opp håpet om at en sædcelle skal banke på døren, slipper det ut to hormoner: østrogen og progesteron. Disse hormonene skal gjøre at livmorslimhinnen fortykkes slik at egget får festet seg. En hypotese er at kvinner med PMDD har en økt sensitivitet overfor svingningen av disse hormonene.

Selve årsaken til PMDD er nok likevel multifaktoriell, hvor både den fysiologiske sensitiviteten, genetikk og psykososiale faktorer slik som stress kan spille inn.

Symptomene som kan oppstå er mange og inkluderer både stress og angst, nedstemthet eller i alvorlige tilfeller: selvmordstanker. Noen kan også ha vanskelig for å konsentrere seg eller oppleve søvnproblemer i denne tiden. Fysiske symptomer som oppblåsthet, ømme bryster og endret apetitt kan være tilstede. Det er opp mot 200 registrerte symptomer på PMS og PMDD, men felles for alle med PMDD er at symptomene ofte forsvinner når eller etter menstruasjonen starter.

Hva kan du gjøre om du mistenker PMDD?

Kartlegg symptomene

Først og fremst kan det være lurt å skrive ned symptomene dine daglig over minst to sykluser. Skriv også ned når du får menstruasjon og kjenn etter om symptomene letter etter dette. Det er ingen blodprøver eller andre undersøkelser som kan bekrefte diagnosen, derfor er informasjon om syklus og symptomer viktig.

Oppsøk legehjelp

Dra til legen din og få en vurdering av sykehistorie og symptomer. Livsstilsendring, trening og kognitiv terapi er førstevalg i behandling og kan ha effekt ved at du finner verktøy for å håndtere plagene og følelsene når de kommer.

Legen kan også vurdere eventuelle prevensjonsmidler, der p-piller med drospirenon kan lette på symptomtrykket ved å hemme eggløsningen. Uten eggløsning vil du heller ikke få den samme svingningen i hormonnivå. Man antar at det er viktig å bruke p-pillene kontinuerlig (altså hoppe over de hvite pillene “pause/sukkerpillene”) for at hormonnivået skal holdes jevnt gjennom hele syklusen.

Annen hormonbehandling (GnRh-agonister), vanndrivende og kalsium kan vise seg å redusere plagene noe. Vitamintilskudd viser mulig effekt, men dokumentasjonen er svak.

Noen kvinner er så preget av PMDD at de må ta antidepressiva eller bli henvist for sterkere hormonbehandling hos gynekolog.

Vil du lese mer? Her er en tidligere skrevet artikkel om PMS og PMDD.

Medisinsk godkjent av Dr. Vegrim.

Kilder:
Emetodebok
NEL

Lyst til å lære mer?

Seksualhelse

Hvor sikkert er “sikre perioder”?

Det finnes ulike alternativer for å unngå graviditet for kvinner som ikke vil ta prevensjonsmidler eller bruke kondom. Men kan du virkelig regne med at et termometeret eller den nedlastede appen gir deg 100% beskyttelse? Les mer her.

Les merLesetid: 3 minutter
Seksualhelse

Alkohol og antibiotika, er det farlig?

Klamydiabehandling eller øvrige antibiotikakurer kommer kanskje ikke helt beleilig, og mange lurer på om de kan drikke alkohol eller må avstå. Les årsakene til at alkohol og antibiotika ikke er en anbefalt kombinasjon.

Les merLesetid: 2 minutter