Ja til mer fokus på kvinnehelse!

Man kan altså akseptere en viss grad av risiko for blodpropp i kvinnelige prevensjonspreparater, men det slås straks alarm når man oppdager langt lavere risikotall i forbindelse med Astra Zenecas nye COVID-vaksine – som tilbys begge kjønn.

Er det kjønnsdiskriminering innen helse?

Ja, mener vi i kvinnehelsetjenesten Maja.no. Men det er ikke bare i forskningen kvinner nedprioriteres. Også dagens prevensjonsforskrivning kunne vært håndtert mye bedre.

P-pille debatten

Diskusjonen rundt bruken av p-piller har vart siden de første preparatene kom på markedet. Kunnskapen har økt, men fortsatt ser man at praksisen blant mange av de som forskriver p-piller er så som så. Vi møter daglig jenter som tar hormonpreparater de ikke burde ta på grunn av risikoprofil, eller jenter som sliter med bivirkninger de ikke hadde trengt å ha dersom de hadde byttet til et annet og mer riktig preparat. Sannsynligvis ville mange av de blodproppene som er registrert ved prevensjonsbruk, vært unngått ved at kvinnens helse og arv hadde blitt kartlagt i forkant av behandlingsoppstart. Ser legene gjennom fingrene fordi det bare dreier seg om kvinnehelse? Kanskje.

Det er uansett svært enkelt og billig å rette opp mange av de feilene som gjøres. Når man forskriver medisiner som har potensielt alvorlige bivirkninger, enten det er p-piller eller vaksiner, er det essensielt at man bruker tid på informasjon, kartlegging og oppfølging.

For lite skreddersøm

Det er dette vi jobber for i Maja.no. Vi opplever at det er for lite skreddersøm og oppfølging rundt forskrivning av prevensjon. Mange pasienter får en resept av legen, basert på legens preferanser. Ofte stilles ikke alle de viktige spørsmålene man bør stille før prevensjon forskrives:
Røyker du? Har du migrene? Er det hjerte-kar sykdom eller blodpropp i familien? Har du en kjent genvariant som gir økt risiko for brystkreft? Har du udiagnostiserte vaginalblødninger? Har du endometriose? Har du målt blodtrykket? Ammer du? Er du gravid? Har du preferanser eller bekymringer knyttet til prevensjon?

Dette er helt essensielt å kartlegge. Og det skal ikke stoppe der. Når pasienten har begynt på preparatet skal vedkommende følges opp for å sikre at hen ikke opplever bivirkninger.

Vi skal ikke godta at pasienter får dårligere livskvalitet som et resultat av prevensjonsbruk. Det finnes så mye forskning og så mange preparater der ute. Prevensjon skal alltid gi økt livskvalitet, og det er legens jobb å hjelpe pasienten til å finne den beste løsningen. På den måten sørger man for at fordelene veier opp for ulempene, og jentene og kvinnene får den behandlingen de fortjener. Vi håper at jenter som Maja fortsetter å skrive kommentarer og engasjere seg i helsen sin, hvis ikke er vi redd den blir oversett slik den har blitt i alt for mange år.