Alt om Hepatitt A

Smittemåte

Hepatitt A overføres hovedsakelig gjennom inntak av mat eller drikke som er forurenset med avføring fra en smittet person. Risikoen øker ved dårlig håndhygiene og mangelfull hygiene knyttet til mat og vann. Smitte kan også oppstå ved tett kontakt med smittede, for eksempel i forbindelse med omsorgsarbeid, seksuell kontakt (særlig mellom menn som har sex med menn), eller i utbrudd på steder som barnehager og institusjoner.

Viruset skilles ut i avføringen fra smittet person i inkubasjonsperioden og tidlig sykdomsfase – før og rett etter symptomdebut – og smittefaren er derfor størst før pasienten selv vet at vedkommende er syk.

Symptomer

Symptomene ved hepatitt A varierer. Noen – spesielt små barn – får ingen eller svært milde symptomer, mens andre kan utvikle et mer tydelig sykdomsforløp.

Typiske symptomer er:

• Feber
• Kvalme, nedsatt matlyst og oppkast
• Tretthet og slapphet
• Magesmerter, særlig under høyre ribbensbue
• Mørk urin og lys avføring
• Gulsott (ikterus) – gulfarging av hud og øyne
• Kløe

Symptomene varer ofte i 1–3 uker, men tretthet kan vedvare i flere uker etter dette. Sykdommen er som regel selvbegrensende og går over uten behandling.

Forløp og prognose

Inkubasjonstiden er vanligvis 2–6 uker (gjennomsnittlig 4 uker). De fleste voksne får symptomer, mens barn under 6 år ofte har milde eller ingen symptomer.

Hepatitt A gir ikke kronisk infeksjon, i motsetning til hepatitt B og C. Når man har hatt infeksjonen, utvikler man livslang immunitet.

Prognosen er god for de aller fleste. Full restitusjon skjer vanligvis innen 2 måneder. I sjeldne tilfeller kan sykdommen gi alvorlig forløp med akutt leversvikt, særlig hos eldre eller personer med underliggende leversykdom. Alvorligheten av infeksjonen og risikoen for komplikasjoner øker med alderen.

Diagnostikk

Diagnosen stilles ved påvisning av spesifikke IgM-antistoffer mot hepatitt A-virus (anti-HAV IgM) i blodprøve, noe som bekrefter en akutt infeksjon. For å vurdere om en person har gjennomgått tidligere infeksjon eller er immun etter vaksinasjon, måles IgG-antistoffer (anti-HAV IgG).

Ved akutt hepatitt A er det vanlig med forhøyede leververdier, inkludert ALAT, ASAT, bilirubin og eventuelt ALP. INR kan også være påvirket ved mer uttalt leveraffeksjon.

Behandling

Det finnes ingen spesifikk behandling for hepatitt A. Behandlingen er symptomatisk og støttende, med fokus på væskeinntak, hvile og tilstrekkelig ernæring. Alkohol og medikamenter som kan påvirke leveren negativt bør unngås i sykdomsperioden.

Pasienter med alvorlig sykdom eller tegn til leversvikt bør henvises til sykehus.

Hepatitt A er klassifisert som en allmennfarlig smittsom sykdom etter smittevernloven, og pasienter har derfor rett til gratis legehjelp i forbindelse med undersøkelse, behandling og smitteoppsporing – uten å betale egenandel.

Forebygging

1. Vaksinasjon

Vaksine er den mest effektive forebyggende metoden. Hepatitt A-vaksine anbefales til:

• Reisende til områder med økt forekomst av hepatitt A
• Menn som har sex med menn
• Narkotikabrukere (injiserende og ikke-injiserende)
• Personer med kronisk leversykdom
• Personer med hemofili eller som får regelmessige blodprodukter
• Personer med økt yrkesrisiko (f.eks. laboratoriepersonell, avløpsarbeidere, helsearbeidere i visse situasjoner)
• Kontakter ved utbrudd

Vaksinasjonsregime:

- Én dose gir god beskyttelse etter ca. 2 uker

- En boosterdose etter 6–12 måneder gir langvarig beskyttelse (minst 25 år, muligens livslang)

Kombinasjonsvaksiner som dekker både hepatitt A og B (f.eks. Twinrix) er også tilgjengelige.

2. God hånd- og mathygiene

• Vask hender grundig etter toalettbesøk og før matlaging
• Drikk kun rent vann (helst flaskevann i risikoområder)
• Unngå rå eller utilstrekkelig varmebehandlet mat i områder med dårlig hygiene

3. Posteksponeringsprofylakse

Ved eksponering for hepatitt A kan vaksine eller immunglobulin gis som posteksponeringsprofylakse, avhengig av alder, helsetilstand og tidspunkt for eksponering. Dette vurderes av lege.

Meldeplikt

Hepatitt A er en meldepliktig sykdom i Norge. Det innebærer at laboratorier og leger har plikt til å melde påviste tilfeller til MSIS (Meldingssystem for smittsomme sykdommer) ved Folkehelseinstituttet.

Kilder:

FHI.no

NHI.no

Metodebok