Mensensmerter
Hvor sterke mensensmerter hver enkelt kvinne har er variert og avhenger av mange faktorer. Når en menstruasjon er smertefull vil det på legespråket kalles “dysmenoré”. Hvorfor har vi vondt og hva hjelper egentlig mot mensensmerter?
Mellom 20 og 90% av alle unge kvinner som ikke har født oppgir plagsomme mensensmerter. Ca. 10% av disse må ha fravær fra skolen eller sykemelde seg fra jobb minst én gang per måned. Det finnes en primær og en sekundær tilstand av mensensmerter. Den primære er den som naturlig oppstår rett etter puberteten og koples sammen med starten av menstruasjonen.
Hva er primære mensensmerter?
Primær dysmenoré, også kjent som primære menstruasjonssmerter, skyldes ikke sykdom. Diagnosen blir vanligvis stilt når andre tilstander er blitt utelukket. Primære mensensmerter oppstår vanligvis 6-12 mnd etter den første menstruasjonsblødningen, og for mange blir smertene gradvis bedre med årene. Smertene varer aldri lenger enn 3 dager.
Grunnen til at noen jenter har veldig smertefull menstruasjon er fortsatt ukjent.
Det er antatt at prostaglandiner (fettsyrer med hormonliknende effekt) som skilles ut i menstruasjonen vil medføre sammentrekninger og kramper i livmoren, noe som forårsaker smertene.
Hva er sekundære mensensmerter?
Når det snakkes om sekundær smertefull menstruasjon (sekundær dysmenoré) vil det si at de sterke mensensmertene tilkommer hos jenter/kvinner som ellers har hatt normale menstruasjoner.
Ofte vil smertene da oppstå før menstruasjon og bedres i det mensen setter i gang. Sekundære menstruasjonssmerter har en tendens til å oppstå senere i livet, spesielt hos kvinner etter fylte 25 år. Hos mange øker smertene gradvis over tid.
Oftest skyldes sekundære mensensmerter en underliggende sykdom eller tilstand i underlivet til kvinnen. Vanlige årsaker kan være:
- Endometriose: er nok en av de vanligste årsakene til kraftige smerter og økt blødningsmengde under menstruasjon. Årsaken er at kvinnene har livmorslimhinne- lignende vev voksende på områder utenfor livmoren. Ved menstruasjon vil disse oppføre seg likt som slimhinnene inne i livmoren og skape kramper og blødning.
- Muskelknuter i livmoren kan gi økte menstruasjonssmerter.
- Kobberspiral kan irritere livmorslimhinnen og gi økte menstruasjonssmerter.
- Operasjon eller underlivsinfeksjon (for eksempel klamydia) kan føre til sammenvoksninger i bekkenregionen som kan øke smertene ved menstruasjon.
Hva hjelper mot mensensmerter?
Dersom du er plaget med lettere menssmerter kan det hjelpe med smertelindring (f.eks paracet eller ibux). Kraftigere smerter kan lindres med betennelsesdempende (f.eks. Naproxen), men forhør deg alltid med legen din. Ellers er det mange som føler god lindring av å holde noe varmt mot magen, slik som en varmeflaske.
Hormonell prevensjon kan også hjelpe godt mot mensensmerter ved at du kan opprettholde et stabilt hormonnivå og hoppe over blødningene. Dermed kan du forhindre eggløsning og da også smertene forbundet med menstruasjon.
Det er viktig å bli undersøkt grundig hos en lege for å utelukke og kartlegge eventuelle bakenforliggende årsaker.
Når skal du oppsøke lege ved mensensmerter?
- Hvis menstruasjonssmertene dine er så sterke at de går ut over hverdagen
- Hvis smertelindring har begrenset eller ingen effekt
- Dersom du har forverring/endringer i smertene ved menstruasjon
Først og fremst vil legen foreta en gynekologisk undersøkelse for å se om det er noen åpenbare årsaker. Deretter kan det bli nødvendig med ultralydundersøkelse. Dersom det er mistanke om endometriose er kikhullsoperasjon den eneste sikre måten å få diagnose på for å undersøke om det er funn av endometriosevev (som dermed også kan bli tatt bort).
Det finnes behandlinger og prevensjonstyper som kan bedre smertene, men dette bør vurderes etter en utredning er foretatt.
Dersom det ikke påvises sykdom vil kraftige mensensmerter som regel bli bedre med tiden eller bli mindre plagsomme etter du har født ditt første barn.
