Seksualhelse

Antibiotikaresistens og behandling av urinveisinfeksjon

Mange har kanskje hørt om antibiotikaresistens, men hva er egentlig dette? Hvilke konsekvenser har det for deg og for samfunnet?

24. september 2020Skrevet av: Andrea Birketvedt

Dersom du får en infeksjon vil kroppens immunforsvar i de fleste tilfellene bekjempe infeksjonen på egenhånd. Men, for noen type bakterieinfeksjoner kan det være nødvendig å behandle med antibiotika i tillegg. Antibiotika hjelper kroppen med å bekjempe bakteriene og forhindre en mer alvorlig infeksjon. Alvorlige bakterieinfeksjoner som ikke behandles korrekt kan i noen tilfeller spre seg, føre til komplikasjoner, og i verste fall død.

Etter at antibiotika ble tilgjengelig på 1900-tallet har forekomsten av alvorlige komplikasjoner og død av infeksjonssykdommer gått betydelig ned. Dette er blant annet fordi antibiotika har vist seg å være en effektiv behandling mot mange infeksjonssykdommer.

Dessverre ser man økt forekomst av bakterier som er resistente mot antibiotika. Det betyr at bakteriene over tid har “lært seg” å bli motstandsdyktige mot visse type antibiotika, vfed å utvikle forsvarsmekanismer mot medisinene. Hvis bakteriene er resistente vil det være vanskeligere å behandle infeksjoner, noe som kan føre til et mer alvorlig forløp med komplikasjoner. Om bakteriene blir resistente mot de fleste typer antibiotika kan det oppstå en situasjon der man ikke lenger har behandling mot infeksjonssykdommer. Det forskes på nye typer antibiotika, men denne utviklingen går dessverre ikke fort nok og derfor må andre strategier benyttes parallelt for å bekjempe antibiotikaresistens.

I dag ser man en økende trend av resistente bakterier. Dette problemet er størst i land utenfor Nord Europa og Nord Amerika, der bredspektret antibiotika har vært solgt uten resept. Unødvendig og feil bruk av antibiotika fører til at bakteriene endrer egenskaper og utvikler resistens. Nettopp derfor er det viktig å opprettholde en riktig, men også restriktiv (det vil si regulert og begrenset) bruk av antibiotika, for å unngå å bidra til enda mer resistens. 

Hvilke konsekvenser har dette for samfunnet?
Bakterier som har utviklet antibiotikaresistens er allerede et stort problem i samfunnet. Noen grupper er særlig utsatt for alvorlige bakterielle infeksjoner, blant annet personer med nedsatt immunforsvar og kroniske sykdommer. Disse individene er helt avhengige av at man har tilgjengelig antibiotika som effektivt kan behandle alvorlige infeksjoner.

Effektiv antibiotika er også helt nødvendig når man skal utføre behandling i helsevesenet, som operasjoner og kreftbehandling. Med en høy grad av antibiotikaresistens vil det bli svært utfordrende å utføre behandling vi tar for gitt i dag.

Skal man alltid unngå å bruke antibiotika?

Nei, i noen tilfeller er det helt nødvendig med antibiotika for å ta knekken på en infeksjon. Dette vurderer legen individuelt, basert på sykehistorien og eventuelt videre undersøkelse og prøver.


I noen tilfeller vurderer legen at du ikke trenger antibiotika med en gang, men at du skal starte på antibiotika dersom du blir verre eller om tilstanden ikke bedrer seg innen kort tid. I disse tilfellene kan legen velge å skrive ut en resept på antibiotika, men informere deg om at det er en “vent-og-se resept“. I praksis betyr dette at man kan forsøke egenbehandling med reseptfrie medikamenter først, får å se om kroppen klarer å bekjempe infeksjonen på egenhånd. Dersom du har en mindre alvorlig infeksjoner er dette en god strategi, da mindre alvorlige infeksjoner som regel bekjempes effektivt av kroppens eget immunforsvar. “Vent-og-se” resepter fører dermed til lavere antibiotikabruk, mindre bivirkninger og mindre antibiotikaresistens.

Dersom det blir nødvendig å behandle en infeksjon med antibiotika, er det viktig at medisinen tas som avtalt med legen. Det er veldig viktig å ta korrekt antall tabletter per dag og å fullføre kuren, slik at alle mikrobene blir bekjempet. Hvis man avslutter behandlingen tidligere enn anbefalt og uten at infeksjonen har gått helt tilbake, kan de gjenværende bakteriene endre egenskapene sine og bli motstandsdyktige mot antibiotika. Husk derfor: Ta enten kuren som forskrevet av legen, eller ikke i det hele tatt!

Hva kan man selv gjøre for å unngå å få en urinveisinfeksjon?

Gode vannlatingsvaner, det vil si at du skal tilstrebe full tømming av urinblæren ved vannlating. Unngå å fryse på beina. Ikke sitt på kaldt underlag. Gjør det også til en rutine å late vannet innen 15 minutter etter samleie.

Hvis uhellet først er ute og man utvikler symptomer på urinveisinfeksjon - hva bør man da gjøre?

Ved milde symptomer bør man forsøke behandling med godt væskeinntak og Ibuprofen i 1-3 dager, og kun starte med antibiotika dersom dette ikke fører frem. Å unngå antibiotika gir mindre bivirkninger, er bra for miljøet, og forhindrer antibiotikaresistens i samfunnet.

Men - dersom du har sterkere symptomer som uutholdelige smerter, betydelig ubehag, sykdomsfølelse eller opplever andre forverringer av symptomene skal du ta antibiotika.

Antibiotika kan da forkorte forløpet, lindre symptomene og forhindre forverringer av infeksjonen.

Når må man oppsøke legekontoret for en fysisk undersøkelse ved urinveisinfeksjon?

  • Dersom du har påbegynt antibiotikabehandling, men bedringen uteblir i løpet av 3 dager.
  • Om du utvikler feber, frysninger, rygg- eller magesmerter.
  • Dersom du utvikler nye symptomer på urinveisinfeksjonen innen 4 uker etter fullført antibiotikabehandling.

Hva gjør vi i Maja for å redusere unødvendig bruk av antibiotika ved urinveisinfeksjon?

Vi i Maja er etterlever alltid de nasjonale retningslinjene for antibiotikabruk. Vent-og-se resept på antibiotika benyttes alltid når tilstanden tillater det, og våre pasienter får grundig informasjon om alternative behandlingsmetoder. Vi gir grundig informasjon om urinveisinfeksjon, forebygging av urinveisinfeksjoner og antibiotikaresistens på hjemmesidene våre og i informasjonsskriv til alle våre pasienter.

Løsningen på Maja.no gir kvalitetssikret og standardisert informasjon til alle pasienter. Maja.no har den strengeste forskrivningspraksisen, og vi sikrer at høy tilgjengelighet ikke går på bekostning av kvalitet.



Lyst til å lære mer?

Seksualhelse

Hva er kjønnsvorter egentlig?

Kjønnsvorter kalles også kondylomer på lege-språket. Dette er små vorteaktige utvekster i huden, ofte med en litt ruglete overflate. De kan være flate og små, og noen ganger tettpakket som “brosten”.

Les merLesetid: 3 minutter

Medisinsk ansvarlig lege:
Simen Brynildsen

Legevisitt AS – Nydalen allé 17, 0484 Oslo. Org.nr. 917491089.

© Copyright 2020 • Tjeneste i samarbeid Legevisitt og Simpleness